Onsdag 27. september arrangerte Oslo Economics frokostseminar om konkurransen i meierisektoren. Vi spurte: Vil regjeringen avvikle konkurransen i meierimarkedet?
Landbruks- og matdepartementet har sendt sine forslag om endringer i de konkurransefremmende tiltakene på høring – med frist 10. oktober 2023. Endringene som foreslås er i strid med sentrale høringsinnspill, som peker på at svekkelser i tiltakene vil true den skjøre konkurransen i markedet. Forslagene til endringer kan leses her.
Med oss for å diskutere de foreslåtte endringene hadde vi Nils Øyvind Bergset fra Landbruks- og matdepartementet, Jørn Rolfsen fra Landbruksdirektoratet, Beate Berrefjord fra Konkurransetilsynet, Bjørn Gimming fra Norges Bondelag og Erling Hjelmeng, professor i konkurranserett ved UiO.
Takk til alle som deltok og bidro til en god faglig diskusjon. Seminaret kan ses i opptak her.
Bakgrunn
Meieriprodukter står for omtrent 15 prosent av våre matbudsjett, og utgjør dermed en stor del av vår daglige handlekurv. Mer konkurranse i meierisektoren har vært en politisk målsetning i over 25 år. Ulike tilnærminger har vært benyttet, inkludert forskjellige konkurransefremmende tiltak. Resultatet er at den tidligere monopolisten, Tine, i dag utfordres av aktører som Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet.
Tine foredler likevel mer enn 75 prosent av norsk melk, noe som innebærer at markedet er svært konsentrert. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den ønsker å gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen, og i mars 2023 forslo regjeringen ved Landbruks- og matdepartementet følgende endringer for de konkurransefremmende tiltak i meierisektoren:
- Fjerne den ekstra stimulansen på fem øre per liter fra satsberegningen av den spesielle kapitalgodtgjørelsen
- Øke satsen for differensierte avgifter og tilskudd fra 27 øre til 30 øre per liter og innføre et totalt tak på 90 millioner kroner på ordningen
- Avvikle det særskilte distribusjonstilskuddet
Forslagene til endring av de konkurransefremmende tiltakene er sendt på høring, med mål om at endringene kan gjennomføres fra 1. januar 2024. Endringene som foreslås er i strid med sentrale faglige innspill og evalueringen Landbruksdirektoratet foretok i 2022, i samarbeid med Konkurransetilsynet, som konkluderer med at avvikling vil svekke konkurransen, styrke Tines allerede dominerende posisjon og stimulere til mer import.
Seminaret kort oppsummert
Nils Øyvind Bergset fra Landbruks- og matdepartementet presenterte landbrukspolitiske målsettinger i meierisektoren, og hvilke virkemidler som støtter måloppnåelsen. Innen melke- og meierisektoren er matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser de viktigste politiske målsettingene. De fleste virkemidlene virker mot flere ulike mål, og konkurranse i seg selv er viktig for verdikjeden og virker inn mot flere av de politiske målsettingene.
Jørn Rolfsen fra Landbruksdirektoratet snakket om regjeringens forslag i lys av Landbruksdirektoratets faglige anbefalinger. Landbruksdirektoratet mener at dagens situasjon i meierimarkedet i betydelig grad er et resultat av de konkurransefremmende tiltakene, og at avvikling av tiltakene vil føre til svekket konkurranse, reduserte investeringer og behov for massiv omstilling blant aktører som får endrede rammebetingelser, samt at det er grunn til å tro at import vil øke.
Beate Berrefjord fra Konkurransetilsynet snakket om hva som kreves for effektiv konkurranse i meierimarkedet. Konkurransetilsynet mener det fortsatt er behov for å styrke konkurransen i meierisektoren, og at de konkurransefremmende tiltakene derfor bør videreføres eller erstattes med en bedre ordning. Konkurransen i meierimarkedet er svak, noe som underbygges av at markedet er svært konsentrert. Én enkeltaktør dominerer alle kategorier, og i hver kategori er det kun én reell utfordrer. Hvis det ikke er konkurranse i markedet, vil det heller ikke være innovasjon. Fravær av innovasjon kan føre til en betydelig reduksjon i etterspørselen etter råvaren.
Videre presenterte vår egen Jostein Skaar sine synspunkter på saken. Jostein argumenterer for at fjerning av konkurransefremmende tiltak reduserer konkurransekraften til norsk melk og gjør det vanskeligere å opprettholde produksjon over hele landet. Økt konkurranse gir lavere kostnader, flere og bedre produkter og dermed høyere konsum av norsk melk. Fjerning av tiltakene vil redusere konkurransen, noe alle relevante faginstanser påpeker. Han mener det derfor er ganske overraskende at Landbruks- og matdepartementet påstår det motsatte i sitt høringsnotat.
Bjørn Gimming fra Norges Bondelag snakket om hvordan endring av de konkurransefremmende tiltakene kan styrke konkurransekraften til norsk melk. Han fremhever at de endringene regjeringen forslår er en oppdatering og en modernisering av de konkurransepolitiske tiltakene. Situasjonen har endret seg etter tiltakene ble innført, og Norges Bondelag mener det er riktige grep som foreslås.
Til sist presenterte Erling Hjelmeng, professor i konkurranserett ved UiO, sin rapport om ny alternativ faglig utredning av PU-ordningen. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Q-Meieriene sammen med professor Trond Bjørnenak ved NHH, og kan leses her. Erling argumenterer for at de konkurransefremmende tiltakene avhjelper permanente og strukturelle ulemper for uavhengige meierier, men påpeker samtidig at det er svakheter ved dagens tiltak, og vanskelig å måle det samlede bidraget til overordnede målsettinger.
Konkurranseøkonomi i Oslo Economics
Oslo Economics er et av de ledende konkurranseøkonomiske miljøene i Norden. Flere av våre medarbeidere har hatt sentrale posisjoner i Konkurransetilsynet, har forskningskompetanse på feltet og er på Global Competition Reviews oversikt over verdens fremste konkurranseøkonomer.
Oslo Economics tilbyr konkurranseøkonomiske utredninger, markedsanalyser og annen generell bistand innen konkurranse- og reguleringsøkonomi. Vi har spesifikk ekspertise på blant annet markedsanalyser, sektorspesifikke reguleringer, offentlig anskaffelser og statsstøtte.
