Barn med fluktbakgrunn er viktige ressurser for det norske samfunnet, og det er derfor sentralt å lykkes med integreringen av dem. Likevel finnes det lite helhetlig informasjon om integreringsprosessen til disse barna. For å utvide dette kunnskapsgrunnlaget har vi gjennomgått kommunale og statlige tiltak for integrering og inkludering av barn og unge i familier med fluktbakgrunn. Arbeidet er gjort på oppdrag for IMDi, i samarbeid med Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Kartleggingen av tiltakene utgjør første delrapport av totalt tre rapporter som samlet skal gi mer kunnskap om integreringsprosessen til barn med fluktbakgrunn.
Vår kartlegging viser at kommunene jobber ulikt ut fra sektoransvarsprinsippet. I tråd med dette prinsippet er det de ulike tjenesteområder som har ansvar for avgrensede deler av barnets liv, på lik linje med øvrige grupper i befolkningen. Samtidig har barn og unge med fluktbakgrunn noen helt spesifikke erfaringer, behov og utfordringer i kraft av å være flyktninger som i mange tilfeller kan bety at de trenger mer og/eller annen type bistand enn andre barn. På bakgrunn av dette, har noen kommuner samordnet tjenester for flyktninger på tvers av enheter eller spesialisert kompetansen knyttet til flyktninger innenfor det enkelte tjenesteområdet. Andre kommuner legger i større grad vekt på å sette foreldrene i stand til å følge opp sine egne barn gjennom det ordinære tjenesteapparatet.
Uavhengig av hvorvidt sektoransvarsprinsippet vektlegges, har kommunene trukket frem skolen og barnehagen som de fremste arenaene for oppfølging av barn med fluktbakgrunn. Det varierer på tvers av kommunene om barna starter direkte ved nærskolen sin eller i en egen innføringsklasse. Enkelte trekker frem at innføringsklasser kan bidra til å sikre at barnas første møte med skolen skjer i et trygt miljø der de møter lærere med kompetanse på opplæring av barn med migrantbakgrunn og minoritetsspråklige barn. Andre har påpekt at oppstart direkte i ordinær klasse gjør det mulig for barna å raskt integreres i klassemiljøet og derigjennom motiveres til å lære norsk. Skole og barnehage er også fremhevet som viktige arenaer for å avdekke psykiske utfordringer og traumer da dette i mange tilfeller krever observasjon over tid og en tillitsfull relasjon til barnet. På bakgrunn av dette hviler det mye ansvar på skoler og barnehager når det gjelder å avdekke barnas behov.
I tillegg til skole og barnehage er også fritidsaktiviteter en sentral arena for integrering av barn med fluktbakgrunn. Rekruttering til fritidsaktiviteter kan være en tidkrevende prosess som krever tett oppfølging. På bakgrunn av dette har flere kommuner opplyst at dette arbeidet ofte nedprioriteres i perioder med høyt arbeidstrykk. En dedikert frivillighetskoordinator kan derfor være en nøkkel for å sikre kontinuitet.
I tillegg til oppfølging gjennom skole, barnehage og fritidsaktiviteter, fremstår også foreldreveiledning som sentralt for integreringen av barn med fluktbakgrunn. Foreldre som ankommer Norge har ofte dannet seg et feilaktig bilde av, og en frykt for barnevernet. For enkelte kan dette i verste konsekvens føre til at de ikke etterspør viktige tjenester som helsetjenester. Foreldreveiledning og informasjon fra de ulike tjenestene som foreldrene er i kontakt med kan derfor bidra til å avhjelpe disse utfordringene.
Rapporten kan leses her.
