Det grønne skiftet vil innebære store endringer for både etablerte og nye bransjer. Den ønskede utviklingen er betinget av tilgang på nødvendig kompetanse og kunnskap. Med kompetanse menes her kompetent arbeidskraft, mens kunnskap defineres som forskning og utvikling. Hvis disse ressursene blir mangelvare, kan det forsinke det grønne skiftet, og svekke norsk konkurranseevne og verdiskaping.
Vi har analysert dagens kompetanse- og kunnskapsbehov for åtte utvalgte bransjer som anses som sentrale for det grønne skiftet. Dette inkluderer (i) fire nye verdikjeder – havvind, batteri, hydrogen, karbonfangst og -lagring, og (ii) fire etablerte verdikjeder som er under omstilling, eller som vil ha viktige roller inn i andre verdikjeder – maritim sektor, skog, kraftsystem og bærekraftige bygg. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NHO og LO.
Basert på analysen av de åtte verdikjedene har vi identifisert en rekke yrker som samlet synes særlig sentrale for å dekke kjernevirksomheten i de ulike bransjene. Vi kategoriserer disse i tre hovedgrupper, (i) sivilingeniører og IKT-utviklere, (ii) ingeniører og arbeidsledere og (iii) håndverksyrker og operatører. Statistikken viser at det allerede er et betydelig kompetansegap for disse yrkesgruppene i økonomien som helhet. Virksomhetene i Norge rapporterer også selv om kompetansemangel innen disse yrkesgruppene.
Ambisjoner om etablering av nye næringer, og vekst i etablerte næringer, vil ytterligere forsterke behovet for disse knappe ressursene. I tre ulike scenarioer for utvikling av de grønne verdikjedene frem mot 2030 anslår vi et behov for henholdsvis 13 000 (lavscenario), 64 000 (mellomscenario) og 115 000 (høyscenario) sysselsatte i 2030 innenfor de utvalgte yrkesgruppene. Blant disse er 50 prosent er håndverksyrker og operatører, 40 prosent er ingeniører og arbeidsledere og 10 prosent er sivilingeniører og IKT-utviklere. I tillegg til dette behovet kommer sysselsetting til forskning i forskningsinstitusjonene.
Hvordan det økte kompetansebehovet knyttet til de nye næringene vil påvirke det samlede kompetansegapet i de relevante yrkesgruppene, vil være avhengig av både utdanningssystemets og økonomiens omstillingsevne og det generelle aktivitetsnivået i økonomien. Særlig vil utviklingen i petroleumsnæringen kunne ha stor betydning for tilfanget av arbeidskraft med relevant kompetanse til nye næringer. Med fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel er det sannsynlig at en større andel av det identifiserte behovet legger seg på toppen av dagens kompetansegap i de aktuelle yrkesgruppene.
I dag står vi også overfor en usikker økonomisk situasjon med utsikter til økende renter og redusert vekst. Det er usikkert hvordan en eventuell nedgangskonjunktur vil kunne påvirke både nye og etablerte bransjer, og påvirkningen kan også slå ut forskjellig mellom bransjer. I alle tilfeller vil konjunkturer ha stor betydning for det totale kompetansebehovet i økonomien, og for muligheten til å hente etterspurt kompetanse til grønn omstilling, fra etablerte bransjer. De sterke driverne for omstilling av økonomien forventes imidlertid å bestå, og innebærer at behovet for grønn kompetanse sannsynligvis vil bli relativt viktigere i tiden fremover, uavhengig av de generelle konjunkturene.
Rapporten kan leses her.
