Høy arbeidsdeltakelse er avgjørende for velferdsstatens bærekraft, samtidig synes helsetjenesten i liten grad å ha bevissthet om mulighetene til og viktigheten av at flest mulig står i jobb. Tidligere beregninger av kreftkostnader i Norge har ikke kvantifisert alle de ulike kostnadene ved at folk faller ut av arbeidsstyrken og at arbeidshverdagen blir endret. Ved hjelp av Kreftforeningens brukerpanel har vi innhentet pasientenes og de pårørendes vurderinger av konsekvenser for arbeidslivet.
Med et ønske om å samle mer kunnskap om dette, har Oslo Economics i samarbeid med Kreftforeningen og Bristol Myers Squibb utviklet en rapport som ser på effektene av kreft for arbeidslivet. Rapporten tar for seg både pasientene selv, pårørende, arbeidsgivere og helsetjenesten.
Om lag 17 000 personer i arbeidsfør alder rammes av kreft hvert år. Bedre diagnostiske verktøy og behandlingsmetoder medfører at stadig flere av disse overlever, med færre bivirkninger og mindre skader enn tidligere. Mange ønsker et mest mulig normalt liv både under og etter endt behandling, herunder å delta i arbeidslivet. Dette setter nye krav til helsetjenesten, arbeidsgiver og samfunnet som helhet.
Anslagene på det årlige produksjonstapet (36 milliarder kroner) er langt høyere enn kostnadene i primær og spesialisthelsetjenesten (24 milliarder kroner). 1 av 4 pasienter oppgir at de ikke fikk tilrettelegging for å kunne stå i jobb, men at skulle ønske de fikk det. Investering i helse kan gi økt verdiskaping og reduserte trygdeutbetalinger, samtidig som deltakelse i arbeidslivet igjen fører til bedre helse.
Les rapporten her.
