Farlig avfall skal i henhold til gjeldende lovverk og forskrifter håndteres forsvarlig for å unngå skade på omgivelsene. I dag sluttbehandles normalt uorganisk farlig avfall ved deponering, og deponiene som tar imot uorganisk farlig avfall i dag har begrenset restkapasitet. Med utgangspunkt i dette, samt generelle målsetninger om utvikling mot en sirkulærøkonomi, er det en politisk målsetning at mengden uorganisk farlig avfall skal reduseres. Dette kan skje på flere måter, hvorav utvikling av nye teknologiske løsninger som reduserer og/eller økter materialgjenvinningen av uorganisk farlig avfall er en viktig bidragsyter til å nå dette målet.
På bakgrunn av dette har Oslo Economics i samarbeid med Mepex Consult, Geir Sørensen og SINTEF Industri gjennomført en vurdering av det eksisterende virkemiddelapparatet opp mot mål om reduksjon og økt materialgjenvinning av uorganisk farlig avfall, på oppdrag for Forskningsrådet. I prosjektet har vi gjennomgått dagens situasjon for håndtering av uorganisk farlig avfall og utarbeidet en oversikt over prosjekter som bidrar til materialgjenvinning av denne typen avfall. Videre har vi identifisert barrierer for å igangsette og gjennomføre prosjekter som bidrar til reduksjon eller økt materialgjenvinning av uorganisk farlig avfall, og basert på dette gjennomført en helhetlig vurdering av virkemiddelapparatet rettet mot dette området.
Vår vurdering er at eksisterende virkemiddelapparat delvis dekker behovet som finnes for å utløse potensialet for reduksjon og materialgjenvinning av uorganisk farlig avfall. Tidlig i utviklingsforløpet, på forskningsstadiet, er virkemiddelapparat godt innrettet for å legge til rette for relevante prosjekter. For avfallsstrømmer med et betydelig markedspotensial, dekker virkemiddelapparatet i noen grad også behovet i innovasjonsfasen. I markedsintroduksjonsfasen vurderer vi imidlertid at virkemiddelapparatet i liten grad er innrettet for å legge til rette for prosjekter som har reduksjon og økt materialgjenvinning av uorganisk farlig avfall som mål. Årsaken er at relevante prosjekter har liten betydning for klimagassutslipp og ofte et begrenset markedspotensial. Ved tildeling av støtte blir derfor andre type klima- og miljøprosjekter prioritert.
Vi anbefaler på bakgrunn av dette å i større grad vektlegge effektiv ressursbruk som tildelingskriterium ved tildeling av støtte. Videre anbefaler vi også å legge til rette for brede nettverksarenaer mellom industriaktører, gjenvinningsaktører og eventuelt andre relevante aktører som kan bidra til at aktørene finner fram til nye, gode løsninger. I tillegg mener vi det bør vurderes tiltak for å redusere behovet for forhåndskjennskap til virkemiddelapparatet ved søknad om støtte.
Hele rapporten kan leses her.
