En av fem rammes av depresjon i løpet av livet og sykdommen medfører stor belastning både for den enkelte, for deres pårørende og for samfunnet. Folkehelseinstituttet anslår at om lag 540 000 personer har depresjon i løpet av et år. I 2020 var 212 000 personer i kontakt med fastlege, legevakt eller avtalespesialist (lege og psykolog) med en depresjonsdiagnose. Blant disse var alle aldersgrupper representert, og over 60 prosent var kvinner. For de alvorligst rammede og hvor behandlingen ikke har effekt, kan det være snakk om behandlingsresistent depresjon, og man regner med at dette gjelder mellom 11 000 og 18 000 personer i Norge.
Personer som rammes av depresjonslidelser generelt og behandlingsresistent depresjon spesielt opplever betydelig redusert helserelatert livskvalitet. En kunnskapsoppsummering fant at 15 prosent av personer med behandlingsresistent depresjon har hatt selvmordstanker i løpet av livet. Redusert helsetilstand gir økt risiko for andre sykdommer og økt behov for helsetjenester, samtidig som sykdommen gir ytterligere konsekvenser for deltakelse sosialt, i arbeidsliv og i utdanning. Depresjon påvirker også pårørendes helse og arbeidsdeltakelse.
På vegne av Janssen Cilag AS har Oslo Economics utarbeidet en rapport om sykdomsbyrden av behandlingsresistent depresjon i Norge, herunder sykdomsforekomst, behandlingstilbud og tilhørende samfunnskostnader.
Depresjon medfører store kostnader for samfunnet, og betydelige deler av kostnadene knytter seg til personer med behandlingsresistent depresjon. De største kostnadene ved depresjon er knyttet til tapt helse og livskvalitet (46,1 milliarder kroner) og tapt produksjon (26,9 milliarder kroner). I 2020 ble det utbetalt over 12 milliarder kroner fra NAV knyttet til depresjon, noe som alene er mer enn dobbelt så mye som de samlede behandlingskostnadene i den psykiske og somatiske helsetjenesten. Behandlingskostnadene anslås til 5,7 milliarder kroner for depresjon totalt. Vi anslår at kostnader ved behandlingsresistent depresjon utgjør 35 – 55 prosent av de samlede behandlingskostnadene for depresjon, mens pasientene kun utgjør 2 – 3 prosent av total pasientpopulasjon.
Å identifisere og tilby behandling til de som har behov kan, kombinert med oppdaterte retningslinjer og nye behandlingsmuligheter, bidra til et bedre tilbud for disse pasientene.
Rapporten kan leses her.
