Psykiske lidelser er et særlig folkehelseproblem, og over de siste årene har det vært en økning i psykiske lidelser som årsak til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Det medfører store samfunnskostnader, knyttet til sykdomsbyrde, utenforskap, arbeidstilknytning, trygdeutbetalinger og helsetjenestekostnader. Det har i mange år vært et politisk fokus på å styrke tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser, og psykologer har stadig fått en viktigere rolle i tjenestetilbudet. Det har vært en økning i antall psykologårsverk i alle deler av helsetjenesten, i tillegg til en økning i antallet privatpraktiserende psykologer. Det er likevel mye som tyder på at det fortsatt er ulikhet i tilgang til og knapphet på psykologer, særlig i kommunene.
På oppdrag fra Norsk Psykologforening har Oslo Economics gjennomført en kartlegging av psykiske helsetjenester og psykologtjenester i Norge. Vi har gjennomført en bred kartlegging av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, lavterskeltilbud og det private tjenestetilbudet. Kartleggingen er basert på en gjennomgang av tilgjengelige utredninger og litteratur, offentlig tilgjengelig statistikk, data fra norske helseregistre og en spørreundersøkelse rettet mot kommunale og private psykologer.
Vi finner at det er geografiske forskjeller i tilgang til psykologtjenester, særlig i kommunene, og det er mange steder mangelfullt tilbud. Det er i tillegg variasjon i tjenestetilbudet til mennesker med ulike psykiske lidelser og ulik sosioøkonomisk status. Spørreundersøkelsen viser at private psykologer i større grad behandler pasienter med langvarige, gjentakende og alvorlige psykiske lidelser. Variasjon i tilgang til tjenester kan føre til at mennesker kan oppleve ulikt tilbud av behandling for samme lidelser.
Mangelfulle tjenester gjør at mange ikke mottar behandling som kunne gitt økt livskvalitet og forhindret utenforskap. Ulik tilgang til behandling er en utfordring for de som ikke mottar den behandlingen de har krav på, men det er også en utfordring for samfunnet at bosted, ressurser eller sosioøkonomiske faktorer kan avgjøre hvilken helsebehandling pasientene mottar. Fordi psykiske lidelser i utgangspunktet rammer de sosialt svakeste, vil ulik tilgang til behandling også forsterke sosioøkonomiske ulikheter i befolkningen generelt. Samtidig er det grunn til å tro at den underliggende etterspørselen etter offentlig finansierte psykologtjenester er svært høy, og det er derfor behov for å finne et riktig nivå på tjenestetilbudet.
Rapporten kan leses her.
