Vi skal sammen med Anna-Lena Nilsson, professor i tegnspråk og tolking ved institutt for språk og litteratur ved NTNU, gjennomføre en kartlegging av hvordan foreldre til døve og hørselshemmede barn opplever å bli møtt av sentrale aktører i helse- og opplæringssektoren på oppdrag for Kultur- og likestillingsdepartementet.
Regjeringen har satt ned et utvalg som, med utgangspunkt i formålet med språkloven, skal se nærmere på og foreslå hvordan tilgangen til tegnspråk kan økes i relevante sektorer. Bakgrunnen er blant annet at det er grunn til å tro at foreldre med døve og hørselshemmede barn kan møte uheldige holdninger i helsevesenet og i utdanningssystemet. Det finnes flere vitnemål fra foreldre som har blitt frarådet å satse på tegnspråk for barna sine, ofte begrunnet med at tegnspråk kan svekke barnets evne til å lære norsk talespråk.
For døve barn og barn med nedsatt hørsel, spesielt de som fødes inn i familier som er hørende, er det viktig at det offentlige sikrer tilgang til og opplæring i tegnspråk. Det er også viktig at foreldrene på et tidlig tidspunkt mottar allsidig og nyansert informasjon om hvilke rettigheter barnet har, samt hva som kan være fordeler og ulemper ved ulike valg. Dette innebærer blant annet at foreldre må gis god, nok og riktig informasjon om tegnspråk, slik at de kan vurdere dette som et reelt alternativ for barnet sitt.
Oslo Economics skal sammen med Anna-Lena Nilsson, professor i tegnspråk og tolking ved institutt for språk og litteratur ved NTNU, kartlegge hvordan foreldre til døve og hørselshemmede barn opplever å bli møtt av sentrale aktører i helse- og opplæringssektoren, både på kommunalt nivå og statlig nivå. Studien vil omfatte foreldre til hørselshemmede barn som bruker høreapparater, som har fått koklea-implantater (CI) eller som ikke bruker tekniske hjelpemidler. Det skal videre kartlegges hvilke føringer aktører innen helse- og opplæringssektoren arbeider etter i oppfølgingen av døve og hørselshemmede barn, hva som ligger i dem, hvordan de praktiseres og rollefordelingen mellom aktørene. I tillegg skal aktørenes holdninger til tegnspråk undersøkes. Oppdraget skal gi Kultur- og likestillingsdepartementet et kunnskapsgrunnlag for å vurdere om foreldre til døve og hørselshemmede barn får god, oppdatert og tilstrekkelig informasjon om tegnspråk. Kartleggingen skal belyse problemstillingen fra både støtteapparatets og foreldres side.
