I 2021 tjente heltidsansatte kvinner i gjennomsnitt 89,6 prosent av tilsvarende lønn for menn. Dette er en oppgang på 0,3 prosentpoeng fra året før. Likevel vil det ta 36 år å oppnå 100 prosent likelønn dersom utviklingen forsetter i samme tempo.
Kampen for likelønn i Norge
På slutten av 1890-tallet var det lovfestet at kvinner skulle tjene mindre enn menn. I etterkrigstiden startet kampen for likelønn, og det har siden blitt gjennomført en serie utredninger og lovendringer. Siden 1970-tallet har det vært forbudt å diskriminere lønnsmessig mellom kvinner og menn.
Ifølge det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) knytter lønnsforskjellene som eksisterer i Norge seg hovedsakelig til at kvinner og menn fordeler seg ulikt på næringer med ulikt lønnsnivå. I tillegg er det forskjeller i gjennomsnittslønnen for kvinner og menn innen næringer.
Kvinner og menn velger ofte forskjellige yrker. Et viktig spørsmål er derfor om det foregår skjult diskriminering ved at samfunnet verdsetter arbeid som kvinner typisk utfører lavere enn arbeid som menn ofte utfører.
Likestillings- og diskrimineringsloven slår derfor fast at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Dette gjelder uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag, eller lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.
Aktivitets- og redegjørelsesplikten og arbeid av lik verdi
Likestillings- og diskrimineringsloven ble styrket fra og med 1.1.2020. I henhold til loven har alle arbeidsgivere en plikt til å jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering.
Arbeidsgivere i alle offentlige virksomheter og private virksomheter med flere enn 50 ansatte skal også redegjøre for tilstanden for likestilling i virksomheten er en gang i året. Dette inkluderer blant annet å kartlegge gjennomsnittslønn for menn og kvinner inndelt i stillingsgrupper som utfører arbeid av lik verdi.
Den nye lovpålagte kartleggingen skal senest gjennomføres for første gang for år 2021 i årsrapportene for 2022. Denne rapporteringen skal gjennomføres jevnlig, slik at det blir mulig å følge utviklingen.
Hva som er arbeid av lik verdi skal avgjøres av virksomhetene selv, i samarbeid med de ansatte. Det skal legges vekt på den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.
Likelønnskartlegging i det statlige tariffområde
Oslo Economics gjennomfører for tiden et prosjekt for Kommunal- og distriktsdepartementet og partene i det statlige tariffområdet. Prosjektet handler om hvordan statlige virksomheter gjennomfører aktivitets- og redegjørelsesplikten. I arbeidet følger Oslo Economics ti ulike casevirksomheter. Vår rolle i prosjektet henter inspirasjon fra aksjonsforskningen, og er todelt:
For det første bistår Oslo Economics virksomhetene i deres interne prosesser knyttet til å gjennomføre lønnskartleggingen. Vi bidrar med å gi råd om hvordan virksomhetene kan forankre prosessen og inkludere de tillitsvalgte, vi bistår med spørsmål knyttet til behandling av data og fremstilling av resultater. Vårt inntrykk er at dette har vært nyttig for virksomhetene.
Oslo Economics skal også observere prosessen om hvordan virksomheter arbeider med lønnskartleggingen i aktivitets og redegjørelsesplikten. Funnene våre skal oppsummeres og analyseres i en rapport til KDD og partene i det statlige tariffområdet. Målet er at rapporten kan være et verktøy for andre virksomheter som jobber med å forbedre arbeidet med likelønn og oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten. Rapporten legges frem i mai.
Oslo Economics arbeid med likelønn
Gjennom prosjektet har Oslo Economics opparbeidet seg en grundig forståelse av hvordan arbeidet med lønnskartlegging foregår i praksis. Dersom din virksomhet eller organisasjon ønsker kontakt med Oslo Economics om likelønn, lønnskartlegging eller aktivitets og redegjørelsesplikten, ta kontakt med ansvarlig partner Asbjørn Englund.
