På oppdrag fra Folkehelseinstituttet har Oslo Economics gjennomført samfunnsøkonomiske vurderinger for nasjonal plan for vaksinasjon mot covid-19. Arbeidet er utført i samarbeid med en referansegruppe (FHIs utredningsgruppe for vaksinasjonsstrategi ved Geir Bukholm og Birgitte Freiesleben de Blasio, Steinar Holden, Universitetet i Oslo; John-Arne Røttingen, Utenriksdepartementet (Forskningsrådet); Vegard Hole Hirsch, Finansdepartementet og Geir Stene Larsen, Helsedirektoratet.)
Oppdraget har gått ut på å vurdere samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader ved alternative strategier for vaksinasjon gjennom redusert sykelighet og død, å forebygge smittespredning, samt å holde belastningen på helse- og omsorgstjenesten så lav som mulig slik at behovet for smitteverntiltak begrenses.
Beregninger av samfunnsøkonomiske virkninger innebærer at man må vurdere svært ulike typer virkninger opp mot hverandre, fra rene økonomiske kostnader til tap av menneskeliv. Slik sett skiller en samfunnsøkonomisk analyse seg fra en vurdering etter prioriterte etiske kriterier, der man gjerne vil si at ett etisk kriterium er viktigere enn andre. Målet med analysen er ikke å vise den absolutte verdien for samfunnet av å vaksinere mot covid-19, men å vise forskjeller i samfunnskonsekvensene gitt ulike strategier for hvem som skal bli vaksinert først.
Resultatene fra analysen varierer i stor grad ut ifra hvilke scenarioer man opererer med, og hvilken modell man legger til grunn. Strategien med å vaksinere risikogrupper først, med en intern prioritering slik at de eldste prioriteres, ser imidlertid ut til å komme best ut i flest av de mest sannsynlige scenarioene. Blant aldersgrupper er det slik at dødssannsynligheten øker så mye med alder, at det er de eldste gruppene som har flest leveår å tjene på å bli vaksinert.
Strategien med å vaksinere risikogrupper først, med en intern prioritering av de eldste, kan kombineres med en regional strategi. Dette er antagelig hensiktsmessig dersom det er et veldig begrenset antall tilgjengelige doser i starten, og store forskjeller i smittetrykk mellom kommunene. Hvis vi ikke prioriterer befolkningen i de områdene som er mest rammet og der kontaktraten er særlig høy, må kostbare smitteverntiltak videreføres lenger enn strengt tatt nødvendig, som vil gi følger for hele landets økonomi.
Uavhengig av strategi er det svært viktig at vaksineringen skjer raskt, og at en stor andel nordmenn lar seg vaksinere, da det fra samfunnets side er knyttet store positive eksternaliteter til vaksinering. Med bakgrunn i dette anbefaler vi å vurdere å innføre insentiver til dem som takker ja til å vaksinere seg, hvis oppslutning er for lav, for eksempel i form av et bidrag til et frivillig formål.
