Det har i flere år vært en økning i antall unge som mottar uføretrygd i Norge. Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til uførhet blant unge. Oslo Economics har, i samarbeid med Frischsenteret, studert psykisk helse og uførhet blant unge på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet. Studien tar for seg utvikling i psykisk helse blant unge, psykiske diagnoser blant unge generelt og unge uføre spesielt, samt veien til uføretrygd for unge og betydningen av diagnostisering for senere deltakelse i skole og arbeidsliv.
Det ser ut til at psykiske plager blant unge har økt i nyere tid, og særlig forekomsten av angst- og depresjonslidelser. Hvorvidt dette skyldes en faktisk forverring av unges psykiske helse, økt åpenhet og bevissthet rundt psykisk helse, endret diagnosepraksis eller andre faktorer, er imidlertid uvisst.
Blant unge uføre ser vi tegn til at en stor andel har hatt utfordringer allerede i grunnskole og/eller i løpet av videregående utdanning, noe som kommer til uttrykk gjennom lavere karakterer og lavere fullføringsgrad enn gjennomsnittet i deres fødselskull. Dette tyder på at utfordringene som senere fører til uførhet ikke starter med manglende muligheter i arbeidslivet. Økningen i uføretrygdede i aldersgruppen 18-24 år ser videre ut til å kunne tilskrives en økende andel som har utfordringer i tidlig alder, som er diagnostisert med psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser, kromosomavvik eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som barn. Også blant unge i slutten av 20-årene har andelen uføretrygdede økt. En betydelig og økende andel av disse er diagnostisert med angst, depresjon, adferds-, personlighets- eller utviklingsforstyrrelser.
Det er imidlertid krevende å identifisere årsakene til den økende innstrømmingen til uføretrygd blant unge, da mange ulike faktorer gjør det vanskelig å fastslå årsaks- og virkningsforhold. Den økte innstrømmingen til uføretrygd må tolkes i lys av samfunnsmessige endringer, der flere barn presterer svakt i grunnskolen og mange ikke fullfører videregående utdanning. Samtidig ser vi et økt fokus på psykisk helse og økt diagnostisering av psykiske lidelser blant barn og unge som sliter på skolen. Psykiske plager og lidelser ser i økende grad ut til å bli brukt som forklaring på problemer i skolen, familien eller andre områder, noe som kan se ut til å ha befestet utfordringene for den enkelte. Samtidig har innføringen av arbeidsavklaringspenger gjort det lettere å få tilgang til helserelaterte trygdeytelser for unge uten arbeidserfaring. Økningen i unge som innvilges uføretrygd kan trolig forklares av kombinasjon av de overnevnte faktorene.
