Eldre arbeidsledige har større utfordringer enn yngre med å finne seg ny jobb dersom de blir ledige. Inntil 2011 var det særregler for arbeidsledige over 64 år som gjorde at disse kunne motta dagpenger ved arbeidsledighet over en lengre periode enn yngre arbeidsledige. Dagpengemottakere under 64 år kunne høyst motta dagpenger i to år på basis av et opptjent dagpengegrunnlag. Personer som mottok dagpenger etter fylte 64 år kunne på sin side motta dagpenger helt til 67 års alder uten å tjene opp nytt dagpengegrunnlag. I tillegg gjaldt spesielle regler som gjorde det enklere for arbeidssøkere over 64 år å opptjene dagpengegrunnlaget. Med pensjonsreformen i 2011 fikk flere eldre mulighet for å ta ut pensjon fra mellom 62 og 67 års alder, noe som gjorde behovet for langvarig inntektssikring for eldre arbeidssøkere mindre.
Oslo Economics og Frischsenteret fikk høsten 2016 i oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet å evaluere effektene av disse endringene i dagpengeregelverket. Resultatene av vår økonometriske evaluering viser at bortfallet av særrettighetene i dagpengeregelverket for eldre arbeidssøkere kun i svært liten grad har ført til økt sysselsetting blant eldre. Andelen av ledighetsforløpene som ender med overgang til jobb (inkludert kombinasjonen av jobb og alderspensjon) har økt noe, fra 74 til 83 prosent, i perioden før og etter bortfallet av særrettighetene. Samme endring finner man imidlertid også for ledige 61-åringer som ikke ble berørt av reformen. Pensjonsreformen, som inntraff samtidig, har antakelig hatt en større betydning for en eventuell sysselsettingseffekt. Forkortingen av dagpengeperioden har ført til en økt overgang ut av ledighet ved rundt to års varighet på ledighetsperioden. Overgangssannsynlighetene tidlig i ledighetsforløpene har imidlertid falt noe. Samlet sett har reformen ført til kun marginale endringer i hvor lenge eldre arbeidssøkere er ledige i gjennomsnitt.
