Bedrifter som opplever at etterspørsel og aktivitetsnivå faller midlertidig kan permittere ansatte. Arbeidstaker trenger ikke møte på jobb, arbeidsgiver slipper å betale lønn, og den ansatte mottar dagpenger fra folketrygden. Alt dette uten at arbeidsgiver og arbeidstaker egentlig har gått fra hverandre. De har bare tatt en pause.
Slike pauser kan være bra. Bedriften har arbeidskraft lett tilgjengelig når tidene bedrer seg, og kan hindre nedleggelser. Den ansatte trenger kanskje ikke å miste jobben sin. Men bare kanskje. For mange permitteringer ender med en overgang til ledighet til slutt. Og bedrifter som permitterer gjør gjerne dette gang på gang. Betyr dette at en permittering egentlig bare utsetter det uunngåelige bruddet? Og at permitteringsordningen forsinker og hindrer fruktbar omstilling i økonomien?
Dette, og flere andre spørsmål skriver vi om i et permitteringsepos over to bind. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Arbeids og sosialdepartementet, og er skrevet sammen med våre gode kollegaer ved Frischsenteret, Tao Zhang og Knut Røed. Rapportene finnes tilgjengelig her her (delrapport 1) og her (delrapport 2).
