Konfliktrådet har ansvar for å gjennomføre straffereaksjoner basert på gjenopprettende prosess – en metode for å håndtere konflikter og uenigheter gjennom dialog. Metoden ligger til grunn for blant annet mekling i konfliktråd, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
Flertallet av dem som gjennomfører konfliktrådets reaksjoner opplever at oppfølgingen har styrket deres muligheter til et liv uten kriminalitet. Dette inntrykket fra gjerningspersonene støttes delvis av observerte utfall i registerdata. Det finnes imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å påvise en klar årsakssammenheng mellom reaksjonsformene og utfall som tilbakefall til kriminalitet eller tilknytning til skole og arbeidsliv.
Tilbakefallsratene blant dem som gjennomfører konfliktrådets reaksjoner er på nivå med sammenlignbare reaksjoner, og særlig høye blant unge lovbrytere. Sammenlignet med den ustraffede befolkningen i samme aldersgruppe, har unge lovbrytere ofte kjennetegn som tyder på utfordrende oppvekstvilkår. Mange har både begått kriminalitet i ung alder og selv vært utsatt for kriminalitet.
Ungdom som siktes for ny kriminalitet ser ut til å starte straffegjennomføringen med et mer krevende utgangspunkt enn dem som slutter med kriminalitet. Eksempelvis har flere hatt barnevernstiltak, og mange har vokst opp med foreldre som selv har vært straffet eller siktet for kriminalitet. Ungdom som fortsetter med kriminalitet har også i større grad vært involvert i lovbrudd før de mottok en ungdomsreaksjon.
Oppdraget er utført for Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Proba samfunnsanalyse. Informasjonsgrunnlaget ble samlet inn før 1. september 2024, da flere lovendringer som berører reaksjonene trådte i kraft. Utredningens funn skal kunne brukes i en evaluering av lovendringene.
Rapporten kan leses i sin helhet her.
